Det var ann teid a fatig kuno sum gikk eut ei skógen fýr til laite ettar vid. Da ha skudde ga haim med sitt lasset, fikk ha sei ann leiten kissling ligge bei ann teun, u det stakkels leile djauret var týdligen mike sjaukt, fýr det jambrede si hjertsleitenes. De fatige kunu tók den medlidsamt med si, fýrsiktugt bjernes den ei skýtskinnet sitt. Hennes begge barn rennede imót henne u fragede geinest hva ha bar ei skýtskinnet. U da daun sag at det var ann leiten kissling, bynkede daun treisligt til fa ha hann til laike med. Men módri sum tenkte at barni kunde gere hann vant, beddede ei steden til den ann mjaukar bedd u gav den mjalk til lepe. Men da kisslingen hadde leske ei si u atar kende si rauskar, gav den si med ains sted u fýrsvant.
Ettar noken teid gikk de fatige módri i sitt vanlige arunde atar til skógen, u da ha pa haimveg med sinn vidknippen kvam til den steden der ha fant kisslingen sag ha a fýrnem kuno sta der. Ha vinkede módri til si u kastede fem stikksaumsnalar ei skýtskinnet hennes. De fatige kunu visste ai rét hva ha skudde tenke um isse veisame u til sinn skapleun ringe gavo, men legde nalar pa bordet u gikk til sengs med seine barn. U sei, da ha pa morgenen staig upp, lag der att par stikkede husur pa bordet! No fýrstód ha at ha hadde fat isse eiktuge nalar sum takk fýr sitt medlidande um den sjauke kisslingen. -Hvar nat arbudede nalar, u de fatige módri fikk snart so mange husur at det ai bere rekkte til henne u barni eutan u til u sele, u pa so sett hadde ha sein bergning til daudsdagar.
Gutniska 
What an interesting language! Much more intriguing than Swedish!